Nok et ettmålstap

Mørke skyer lå illevarslende over Rødmyra før hjemmemøtet mot Hegra. Og mørkere skulle det bli selv om hjemmekampen denne gang ble spilt midt på lyse dagen...

Vi dominerte kampen fullstendig fra start og skapte tre STORE sjanser på like mange minutter. Men som så ofte før ble vi altfor puslete i avslutningene og den nest siste pasningen. Bortelaget var vel knapt over midtstreken de første tjue av kampen. Her burde vi definitivt avgjort kampen. I stedet inviterte vi bortelaget delvis inn i kampen mot pause. Allikevel målløst til pause.

Typisk nok scoret Hegra allerede etter 4 minutters spill i andre omgang. Det tok nesten halve omgangen før vi fikk vår første store mulighet. Runar,  som sesongdebuterte i andre omgang, ble spilt igjennom i drømmelege på venstresiden , men skuddet gikk i nettveggen. Samme mann tar et langt innkast minuttet senere, men fra 3-4 meter klarer ikke Lars å sette ballen forbi keeper. Lars Erik skulle endelig få hull på byllen fem minutter senere. En stuss på bakerste der Lars setter ballen kontant i nota. 1-1 og fortjent nok. Man skulle kunne tro at hjemmelaget fikk nye krefter av scoringen. I stedet fikk vi en fullstendig kollaps av hjemmelaget de siste femten. Midtbanen lå spredt for alle vinduer i tillegg til at forsvaret lakk som en sil. Hegra med tre-fire gjennomløpinger som bare en god Jon Ole berget oss unna tellende resultat. Vi fikk også en stor mulighet da Håkon spilte igjennom Runar, men skuddet ble blåst over. Typisk nok scoret Hegra seiersmålet i det 90. minutt. Da ble det natta....

Etter en meget god kamp mot Remyra ble dette en skrekkelig stygg nedtur. Kanskje ikke så uventet at det vil svinge litt etter koronaperioden med et meget begrenset treningsgrunnlag på de aller fleste. Kanskje snur det mens vi går mot slutten av sesongen....